BYGDA FENSTAD

Hvor gammal er Fenstad som bygd? Tusen år? Ja, minst det. To tusen år? Jo, kanskje. Femtusen år? Nei, men funn av steinøkser viser at alt da streifet det folk i skogene her, flere tusen år før vår tidsregning, fra den tida vi kaller steinalderen. Det skulle gå hundrevis, kanskje tusenvis av år fra de første menneskene jaktet i skogene og fisket i elvene til det ble ei bygd langs den store elva. Elva, som fikk navnet Vorma fordi vannet der var varmere enn i mange andre vassdrag, var nerven i bygda. Gjennom tusenår ble det ryddet og bygd garder langs elva. I nabobygder er det funnet jordbruksbosettinger fra mange hundreår før år 0, fra det vi kaller bronsealderen (1800-500 f. Kr). Slik var det sikkert her også. Helt sikkert veit vi at de aller fleste gamle gardene langs Vorma ble ryddet i det første tusenåret etter år 0, i jernalderen. Da tok den bygda form, som fra middelalderen skulle få navnet Fenstad. Gardene fikk navn, og disse navna kan fortelle noe om hvor gamle gardene er. Noen av de eldste navna forteller om naturforhold på stedet: som Strøm, ved en strøm i elva, og Ile, ved ei ile (naturlig vasskilde). Mange gamle navn i Fenstad ender på –stad, som Fenstad, Jerpestad, Rolstad, Valstad, og noen ender på –set, som Farset, Hofset. Begge endelsene betyr «bosted» eller «bosetting». Første leddet kan være et mannsnavn, som Jarpi i Jerpestad og Roald i Rolstad, eller et beskrivende ledd, som Farset ved en overfart, et «far» over elva. En del gamle navn ender på –en, som Borgen, Hovin, Horgen, Skøyen, Breen. Denne endelsen var opphavlig «vin», et ord som forsvant tidlig ut av språket og betydde eng eller grasmark. Borgen var enga ved berget, Hovin og Horgen enga ved et hov eller horg(kultsteder), og Breen den breie enga. Disse navna blir nå uttalt med –e eller –i til slutt: Børje, Hovi, Hørje, Skø’i, Bre’i .De gamle gardene med disse navna var ryddet i hundreåra mellom år 0 og den tida vi populært kaller vikingtida (800-1000). Om folka på disse gardene merket noe til det vi forbinder med vikinger, er uvisst. Sannsynligvis arbeidet de jamt og trutt på jorda og i skogen for å skaffe mat, klær, husrom og varme. Men de hørte sikkert om de store ferdene og om den ufreden som rådde i vikingtida for å samle Norge til et rike .I alle fall var det nå ei bygd med ei nesten sammenhengende rekke av garder på begge sidene av Vorma. Bygda ble ganske enkelt kalt «Vormadalen» - «Vormudalr» på gammalnorsk. Når fikk så bygda navnet «Fenstad»? På 1000-1100-tallet fikk kristendommen gjennomslag som bærende religion, og det ble bygd kirker i alle bygder. I Vormadalen ble det bygd kirke på garden Fenstad, nokså midt i bygda. Kirka fikk navn etter garden, og etter hvert fikk bygda navn etter kirka. Det tok et par-tre hundreår før Fenstad fortrengte Vormadalen som bygdenavn. Et par andre gamle bygdenavn forsvant også. «Rovdalen» hadde blitt brukt om Vormadalen sør for Svanfossen, et navn med noe uviss tolking. «Starahvarf» levde videre som Starvaren og ble brukt om et mindre område midt i nåværende Fenstad. Det kan heller ikke forklares sikkert, men siste leddet ”hvarf” betydde grend. Navnet var nesten glømt da det på 1900-tallet ble tatt opp igjen som navn på et poststed på vestsida av elva.

 
Navnet Fenstad var et av de mange gamle gardsnavna med endelsen –stad. Det førsteleddet «fen» kjennes det ingen sikker forklaring på. Det kan ha vært et nå forvunnet mannsnavn.I høgmiddelalderen (1000-1350) ble det ryddet flere nye garder i Fenstad, bl.a. ei heil grend på vestsida: Jonsrud, Fosserud, Grimkelsrud, Brårud. Gamle gardsnavn som ender på –ruds tammer fra denne tida eller seinere. Det ble ryddet flere andre garder, og det ble også ryddet noen få garder langs Kampåa .I 1350 rammet Svartedauden Norge. Mange garder ble lagt øde som en følge av pesten og i nedgangstider i hundreåret etterpå. I Fenstad ble nesten alle gardene på vestsida forlatt, og likeså gardene langs Kampåa. De fleste gardene langs østsida av Vorma opprettholdt befolkningen, dels fordi disse gardene var større og bedre enn garder andre steder, og overlevende søkte til de beste gardene. Etter et par hundreår hadde folketallet nådd omtrent samme nivå som før Svartedauden, og de forlatte gardene var folkesatt igjen. På 1600-1700-tallet ble det bygd mange nye bosteder, de fleste som plasser på eiendommen til de gamle gardene. Mange plasser ble bygd i utkanten av jorder og i skogkanter, i hagaskog og i bråter. De fikk navn som Enga, Stua, Hagen, Bråten, gjerne med et gardsnavn eller annet navn som forklarende ledd foran, f. eks Valstadhagen. Flere steder ble plasser bygd samlet, og det oppstod nye grender der det ikke hadde vært bosteder før, eller på øde tomter etter gammal bosetting. Ei slik grend var Ålandlangs Kampåa. Det hadde nok vært noen få garder der før Svartedauden, men de var forlatt og glømt. I løpet av et par hundreår ble det ei sammenhengende rekke av bosteder i Åland. Noen plasser fikk navn som kan tyde på høg alder og som kanskje gikk tilbake til eldre bosetting. De fleste nye bostedene fikk nye navn, som viser at de ble laget nettopp på 1600-1700-tallet.På 1800-tallet økte folketallet mye, og mange nye plasser ble tatt opp nede i bygda. Folk bosatte seg også på plasser langt til skogs, til dels på gamle setervanger, som Rudsetra. Flere gamle garder ble delt i to eller flere bruk. Antall bosteder nådde et høgdepunkt i 1860-åra. Fra dette tiåret av skaut utflyttinga fra Fenstad fart, og de minste og mest avsides plassene ble forlatt igjen mot slutten av 1800-tallet. Folk flyttet til Kristiania med mange nye arbeidsplasser, og mange emigrerte til Amerika. På 1900-tallet kom den moderne tida til Fenstad, først med det store anlegget i Svanfossen fra 1907 til 1910 med reguleringsdam og kanal i Vorma. Den første brua over Vorma, som bandt de to delene av Fenstad sammen, hadde blitt bygd i 1906. Men den måtte rives ganske snart da anleggsarbeidet begynte. Ny bru ble bygd mot slutten av anleggsperioden. Ved Svanfossen var det sagbruk og butikker, som ga nye arbeidsplasser. Men mye av dette ble borte da anlegget var ferdig. Men det kom butikker og meierier og småbedrifter flere steder i bygda.. En av de viktigste endringene var at de mange husmannsplassene opphørte som plasser. Mange ble kjøpt til sjøleie og ble småbruk, noen ble villabruk, og mange ble også forlatt og oppgitt som bosteder. Det ble også bygd mange nye småbruk på nye tomter. Fram til rundt1950 hadde de fleste nye bostedene noe jord og plass til noen få dyr til mat og mjølk til dem som bodde der, og kanskje til litt salg om det ble mer enn de trengte sjøl. På større garder ble det bygd nye, store låver med plass til flere dyr og større avlinger enn før. Landskapet ble fra tidlig på 1900-tallet preget av røde låver og etter hvert av hvitmalte våningshus, sjøl om mange hus stod umalte til langt ut på 1900-tallet.Etter 1950 har alle nye bosteder blitt bygd som villaer. Langs vegene i bygda ligger villaer i rekker eller på enkelttomter. Fra 1970-åra har de fleste nye boligene blitt bygd i boligfelt. Boligbygginga ble stadig mer regulert, og i Fenstad er de eldste regulerte boligfelta Kampå-feltet på østsida og Brårud-feltet på vestsida. Seinere har det kommet mindre boliggrender flere steder i bygda. Fenstad er nå ei levende bygd med ei bosettingshistorie som strekker seg over minst 2000år, fra de eldste gardene langs Vorma til de nyeste husa i boligfelt. Og vi er fortsatt alle fenstadsøkninger, om vi er øssbygninger eller vessbygninger. Hvor stort er Fenstad?På østsida begynner Fenstad, når en kommer sørfra, der sidevegen til Esval miljøpark (Deponivegen) tar av fra Eidsvollvegen. Her lå det før ei stue som hette nettopp Grensen. Fenstad strekker seg nordover til bygdedelet mot Eidsvoll. Kommer en Eggumvegen sørfra, kommer en til Fenstad først like før krysset med Ålandsvegen. Garden Myggedal ligger i Neshovedsogn. Kommer en Jellumsvegen fra sørøst, kommer en til Fenstad litt før Århus-grenda, som hører til Fenstad. På vestsida begynner Fenstad, når en kommer sørfra, litt sør for der Blekstadvegen tar av fra Vestsidavegen. Fenstad strekker seg også her nordover til bygdedelet mot Eidsvoll. Etter at Vestsiden og Greni skolekretser ble slått sammen i 1964, har en del av gamle Greni krets blitt regnet til Fenstad. Men dette er ikke riktig historisk sett.